Fast ansatt eller innleid digital skaper – hva lønner seg egentlig?

Mange bedrifter står i dag overfor det samme spørsmålet:

Skal vi ansette en digital innholdsprodusent – eller leie inn kompetansen?

Fast ansatt eller innleid digital skaper – hva lønner seg egentlig?

På papiret kan en årslønn på 650.000–700.000 kroner virke som et trygt og forutsigbart valg. Men det mange ikke ser ved første øyekast, er hva en fast ansatt faktisk koster når alle lovpålagte forpliktelser, verktøy og risiko tas med i regnestykket.

La oss gå realistisk til verks.

Fast ansatt digital skaper – hva betaler arbeidsgiver egentlig?

Vi tar utgangspunkt i en årslønn på 675.000 kr (midtpunktet mellom 650.000 og 700.000).

Direkte lønnskostnader

• Årslønn:675.000 kr

• Feriepenger (10,2 %):≈ 68.850 kr

• Arbeidsgiveravgift (14,1 % av lønn + feriepenger):≈ 105.000 kr

• Obligatorisk tjenestepensjon (minimum 2 %):≈ 13.500 kr

• Yrkesskadeforsikring og personalforsikringer:≈ 6.000 – 10.000 kr

👉 Realistisk total lønnskostnad: Ca. 865.000 – 900.000 kr per år

Og dette er fortsatt et konservativt anslag.

Men her stopper ikke regnestykket

En digital skaper er helt avhengig av profesjonelt utstyr og programvare for å levere innhold med kvalitet. Dette er kostnader arbeidsgiver må ta høyde for – enten ved oppstart eller løpende.

Programvare og lisenser

• Adobe Creative Cloud (Photoshop, Premiere Pro m.m.): 7.000 – 12.000 kr / år

• Canva Pro / andre designverktøy: 1.500 – 3.000 kr / år

• Videoredigering, plugins, skylagring og backup: 3.000 – 6.000 kr / år

👉 Sum programvare:11.500 – 21.000 kr / år

Men her stopper ikke regnestykket

Fast ansatt eller innleid digital skaper – hva lønner seg egentlig?

En digital skaper er helt avhengig av profesjonelt utstyr og programvare for å levere innhold med kvalitet. Dette er kostnader arbeidsgiver må ta høyde for – enten ved oppstart eller løpende.

Programvare og lisenser

• Adobe Creative Cloud (Photoshop, Premiere Pro m.m.): 7.000 – 12.000 kr / år

• Canva Pro / andre designverktøy: 1.500 – 3.000 kr / år

• Videoredigering, plugins, skylagring og backup: 3.000 – 6.000 kr / år

👉 Sum programvare:11.500 – 21.000 kr / år

Maskinvare og produksjonsutstyr

Forventet nivå for en profesjonell innholdsprodusent:

• Kraftig PC/Mac til redigering: 25.000 – 40.000 kr

• Mobiltelefon: 10.000 – 15.000 kr

• Kamera: 15.000 – 30.000 kr

• Objektiver: 10.000 – 25.000 kr

• Lys, mikrofoner, stabilisering: 5.000 – 15.000 kr

Siden dette gjerne avskrives over noen år, kan vi legge til grunn:

👉 Årlig utstyrskostnad:20.000 – 40.000 kr

Ny realistisk totalkostnad

Når vi legger sammen lønn, sosiale kostnader, programvare og utstyr:

👉 900.000 – 960.000 kr per år

Og fortsatt mangler noen faktorer mange undervurderer.

Kostnaden som sjelden regnes på: Risiko

Når du ansetter, tar du også arbeidsgiveransvar.

Det innebærer blant annet:

• Betaling i arbeidsgiverperioden ved sykefravær

• Oppfølging ved langtidsfravær

• Rekrutteringskostnader ved feilansettelse

• Tid brukt på onboarding

• HR-ressurser

• Eventuelle nedbemanningsprosesser

En feilansettelse kan fort koste flere hundre tusen kroner.

Dette er ikke teoretisk – det er realøkonomi.

Hva får du egentlig med en innleid digital skaper?

Når du leier inn kompetanse, følger det meste allerede med i prisen:

✔ Profesjonelt foto- og filmutstyr

✔ Redigeringsprogrammer

✔ Lisenser'

✔ Kraftig maskinvare

✔ Forsikringer

✔ Pensjonssparing

✔ Backup-løsninger

✔ Kontor og drift

✔ Kontinuerlig faglig oppdatering

Du betaler for leveransen – ikke for infrastrukturen rundt.

Den store forskjellen: Fleksibilitet

En fast ansatt er en fast kostnad.

En innleid ressurs er skalerbar.

Du kan:

• øke kapasiteten ved behov

• redusere raskere dersom markedet endrer seg

• hente spisskompetanse

• slippe lange arbeidsgiverforpliktelser

For mange virksomheter handler dette like mye om risikostyring som økonomi.

Hva koster en innleid digital skaper?

La oss bruke et realistisk eksempel:

Fast kapasitet: 120 timer per månedTimepris: ca. 1.000 – 1.250 kr

👉 Årlig investering:1.400.000 – 1.500.000 kr

Ja – dette er høyere enn en fast ansatt.

Men nå kommer vurderingen mange ledere gjør:

👉 De kjøper ikke bare timer.

👉 De kjøper forutsigbar leveranse uten arbeidsgiveransvar.

Hvorfor stadig flere velger innleie

Markedet beveger seg tydelig mot mer fleksible kompetansemodeller.

Ikke fordi fast ansettelse er feil – men fordi behovet for digital produksjon ofte varierer.

Med innleie får virksomheter:

✔ Lavere operasjonell risiko

✔ Rask tilgang på oppdatert kompetanse

✔ Ingen investering i utstyr

✔ Ingen binding til faste kostnader

✔ Høyere tempo i leveransene

For mange blir dette en mer strategisk måte å bygge synlighet på.

Så – hva lønner seg egentlig?

En fast ansatt junior digital skaper til 650.000–700.000 kroner ender realistisk på rundt:

👉 900.000 – 960.000 kr per år

Når alt inkluderes.

Innleie koster mer direkte – men gir til gjengjeld fleksibilitet, redusert risiko og tilgang på ferdig rigget kompetanse.

Derfor handler ikke valget nødvendigvis om hva som er billigst.

Det handler om hva som er smartest for virksomheten.

For i et digitalt landskap som endrer seg raskt, er evnen til å justere kurs ofte like verdifull som selve kompetansen.

En avsluttende refleksjon for deg som tar beslutningen

I mange virksomheter er ikke den største risikoen å betale litt mer for riktig kompetanse – det er å vente for lenge, ansette feil eller undervurdere hvor avgjørende synlighet og innholdsproduksjon faktisk har blitt for konkurransekraften. Tempoet i digitale kanaler øker, forventningene til kvalitet er høyere enn noen gang, og bedrifter som evner å produsere relevant innhold jevnt og profesjonelt, tar raskt markedsandeler.

For beslutningstakere handler dette derfor om mer enn et kostnadsvalg. Det handler om kapasitet til å vokse, evnen til å snu seg raskt og tryggheten i å vite at leveransene holder et høyt nivå – uten at organisasjonen bindes opp av faste strukturer. Mange opplever at innleie gir nettopp denne balansen: høy kompetanse, lavere operasjonell risiko og større strategisk frihet.

Kanskje er derfor ikke det viktigste spørsmålet hva en ressurs koster – men hva det kan koste virksomheten å stå uten.